Tyske maskiner og ekspertise

Gå opp i 2.etasje til Berger museum.

Lokalet du nå står i, kalles for Tyskland på folkemunne. Når Fossekleven fabrik ble bygd ti år etter Berger fabrik, var det tyske tekstilmaskiner fra Chemnitz i Tyskland som hadde tatt over verdensmarkedet med sine forbedrede maskiner med nye finesser. Alle nyervervelsene etter 1890 var tyske og derfor flyttet det tyske familier til Berger for å sette opp maskinene. Familier som Harder, Wiese og Deubert ble ansatt ved fabrikkene. I Folketellingen fra 1900 finner vi 16 tyskere, vesentlig holsteinere. Fire arbeidet på fabrikken, hvorav en kardemester, en veverimester og en spinnerimester.

Jebsen kjøpte etter hvert ferdige mønstre fra både Tyskland og England. Mange tyske mønstre ble til velkjente Bergerpledd, og de fleste av mønstrene er bevart i arkivet, hvor det finnes over 3000 gamle mønstre.

Heinrich og sønnen Max Harder var to generasjoner veverimestre på Berger. Familien kom fra Holstein i Tyskland, og Max bodde i Nedre gate (nr.15) sammen med kona Anna og barna Frieda, Cathrine, Ludvig, Max og Cecilie. Harder flyttet etter hvert fra Berger. Det er likevel et faktum at på slutten av 1800-tallet var Berger et lite internasjonalt samfunn med engelskmenn, tyskere og svensker. Det var en del tidligere bønder, sjøfolk og andre som også ville arbeide ved fabrikkene. Disse kom stort sett fra områdene rundt Berger som Sande, Hurum, Drammen og resten av Buskerud og Vestfold. Noen tok også veien fra Østfold og Akershus.

På Berger var det både skaftestoler og Jacquardvever. Skaftestol er en vevstol som produserer striper, ruter og ensfargede stoffer, mens Jacquard vever alle typer mønster og bokstaver. Det å stille en vevstol eller Jacquardvev er komplisert, og det ble sagt at det tok 30 år for å bli en dyktig vevstolstiller.

Derfor var det viktig at kunnskapen gikk fra far til sønn om mulig og dette ble etterstrebet i produksjonen. Det var kvinnene som oftest opererte veven og kunnskapen ble videreført til døtrene.

Vevstolen som nå står i museet (bildet under), er trolig innkjøpt til Fossekleiva fabrikk ett sted mellom 1930-40. Det er en tysk Grossenheimer maskin. Den er nå reparert og stilt inn slik at den kan veves på. Pleddet som ligger i veven er reproduksjon av det populære Kosi-pleddet fra 80-tallet.

Spinnemaskin av den typen på bildet under sto her i dette lokalet, og den fylte nesten hele rommet. Du kan se fordypninger i gulvet der hjulene har gått frem og tilbake.

Her er arbeidere ved Fossekleven Fabrik:

Oppgaven

På veggen til venstre for alle skuffene med mønstre, finner du en stor skjerm som kalles «Den digitale veggen». Her finner du et bilde av arbeiderne ved Berger fabrik, hvor en av dem er tyskeren Heinrich Harder.

Ved å trykke på arbeidernes nese kan du se hvem de var. Finn Harder og skriv fødselsåret hans under QR-koden på kartet.