Musikktradisjoner fra Vestlandet

Musikk har alltid vært viktig for mennesker, også her på Berger. Jebsens forbindelser til Vestlandet og tekstilindustrien der, åpnet opp for at mange eventyrlystne vestlendinger med erfaring og fagkunnskap kom til Berger. Arbeiderne som flyttet hit fra Vestlandet, tok også med seg kunnskapen og gleden av å spille instrumenter.

I året 1900 ser det ut til å være en overvekt av vestlendinger som bor og arbeider på Berger. I folketellingen finner vi familienavn som: Rødland, Lien, Ekanger, Stenestø, Birkeland, Larsen, Haugland, Haukland, Haukaas, Kjeseth, Eriksen, Thorbjørnsen, Hansen, Hanssen, Nielsen, Nilsen, Espeland, Olsen, Johannesen, Loftaas, Gudmundsen, Ellingsen, Mickelsen, Nilsen, Havre, Iversen, Steffensen og Mjelde.

Engelskmennene hadde også med seg musikk, særlig West Bullen. Han var en ihuga Frelsesarmèmann, og hadde spilt i bandet som han kalte “the Best Brass-Band in England”. Han var stor pådriver for å skape interesse for musikk. Alle barna hans spilte instrumenter.

Berger Musikforening ble stiftet i 1884 av Martin Stenestø, Sjur Arne og Johannes Mjelde. Medlemmene ble vervet blant arbeiderne ved Berger Fabrik.

Ludvig Berger forspurte Jebsen i 1885 om mulighet for et øvingslokale, og bedriftseieren stilte med tomt og materialer.

Det ble trommet sammen til dugnad i Parken ved Bergerbukta hvor de bygde musikkhytta hvor det var plass til alle. Den ble øvingslokale for korpset. Jebsen kjøpte også inn instrumenter og leide musikklærer så det skulle bli riktig så sus i øvingen. Det ble senere bygget til en paviljong for konserter utendørs. Noen år senere ble det bygget en ny musikkpaviljong nærmere riksveien. Denne paviljongen som fortsatt ble kalt "Musikkhytta" på folkemunne, ble revet på 60-tallet.

Musikkhytta malt av Thomas Haug, ingeniør på fabrikken

Både Berger fabrikker og Fossekleven fabrikk hadde hvert sitt korps og de konkurrerte mot hverandre. Etter hvert ble de slått sammen. Dirigenten var Ludvig Berger.

Det ble dannet mannskor og blandet kor og de ble ledet og dirigert av både Jørgen Dyrdal og Jørgen Røed.

I Ytre Arna ble forsamlingslokalet «Samhold» tatt i bruk i 1897. På Berger ble et tilsvarende forsamlingslokale innviet i 1905, med samme navn «Samhold». Det ble bygget på dugnad med støtte fra Jebsen. Foreningen Samholds formål var: ”Selskapelig og belærende underholdning, opplesning, diskusjon og foredrag.”

I 1913 åpnet det til stor begeistring kino på Samhold. Det var selvfølgelig Jebsen som donerte penger til kinomaskinen. Folk gikk mann av huse for å se de levende bilder.

Folk fra Holmsbu og Rødtangen rodde hit for å gå på kino… (og beile litt til …. ble det sagt). Ellers kom det folk fra Svelvik og Sande.

De gamle filmsnuttene du har sett i Bergermysteriet ble filmet på Berger i 1924. Det var foreningen Samhold som tok initiativet til denne filmen. Det ble leiet inn et filmselskap fra Oslo som sto for filmingen. Alle på Berger ble med i filmingen og hensikten var å vise hverdagsliv og fest. Dette ble en suksess og folk moret seg med filmen. På Samhold ble denne filmen, som ble hetende Bergerfilmen, vist hver 17.mai og alle kom for å se. Det var datidens håndsveive-maskin hvor filmrullene måtte byttes jevnlig. Dermed ble det mange pauser og livlig snakk blant Bergerfolka.

Det ble vist stumfilm frem til 1931 da lydfilmapparater ble anskaffet og kinoeventyret kunne fortsette. Det ble også arrangert juletrefester, nyttårsfester, dansekvelder og andre fester til langt inn på 80-tallet.

Oppgaven

I den sørlige inngangen til Parken står et postkassestativ. I postkassen uten navn finner du noe som gir melodi. Hvilken filmtype forbinder du med denne melodien?

Filmsjangeren skriver du under QR-koden på kartet.