Gamle ferjeleiet

Her var ferjeleiet frem til 1978.

Det har vært god kontakt mellom folk på begge sider av fjorden i hundrevis av år, og kryssing av strømmen har foregått på ulike måter gjennom tidene.

I 1922 ble den første bilen tauet på en flåte/lørje over strømmen. Lørja ble tauet etter en pram, som ble rodd med muskelkraft. 

I 1928 ble det anskaffet en motorbåt til å trekke lørjene med. Da kom også den første passasjerruten.

I 1931 ble det bygget ei stålferje/lekter som ble tauet over fjorden av en motorbåt med navnet Nøkken. Den kunne ta to biler.

I 1951 kom den første ferja som gikk for egen maskin, «MF Svelvikferja». Den hadde plass til 8 biler og var utstyrt med to M.A.N. vannturbiner som presset båten av gårde med kraftige vannstråler. Det var altså ingen propeller som kunne ødelegges av isen. Den gikk i 27 år, til 1978.

Foto: Halvor Næss

Sykkelpassasjerer under “Drammensfjorden rundt” i 1978. Foto: Odd Omdal

Foto: Mathijs Goris

Tidligere, når isen hindret ferja i å krysse Svelvikstrømmen, var det ofte noen dristet seg til å krysse strømmen ved å hoppe fra isflak til isflak.

Når ferja var ute av drift på grunn av isforholdene, var det ferjemannen sin oppgave å merke ei trygg rute over isen med busker langs ei linje fra Rørvik til Dramstad, slik at man kunne krysse fjorden til fots.

Billettveske og ferjekort fra tidligere tider:

I 1978 kom nytt ferjeleie og ny ferje, «MF Svelviksund».

Foto: Torbjørn Tandberg

MF Svelviksund var i drift fra 1978 til januar 2022, da ny elektrisk ferje kom.

I dag er det gamle ferjeleiet erstattet av en ny, flott brygge, som ble bygget etter stort ønske fra innbyggere og næringsliv.

Aktivitet

Stikk og knoper er ord som brukes om ulike knuter. Her kan du lære noen!

Du finner tau å øve på i postkassa som henger ….. AVKLARE HVOR

 

Beskrivelsene er hentet fra Redningsselskapet:

Båtsmannsknop

Båtsmannsknop er sjefen i bindefamilien. Denne bruker vi til å binde fast noe. Dersom du har to tamper som skal bindes rundt noe og så skal festes er båtsmannsknop en smart knute. Det er en eldgammel knute, som beviselig har vært brukt for over 9000 år siden.

Pålestikk

Enten du vil fortøye båten, eller binde to tau sammen er knuten pålestikk den rette for deg. Prøv den rundt pålen på brygga (se bilde over)

Knuten slår du i enden av et tau, som for øvrig ikke skal være stramt. Har du fått dreisen på denne knuten, har du et godt utgangspunkt for mange andre knuter. Her kan du se hvordan du lager den.

Flaggstikk

Flaggstikk – sjefen i skjøteknutefamilien. Flaggstikket bruker man blant annet for å skjøte to tau. Tauene kan være av forskjellig type og størrelse. Svakheten med dette stikket, er at det blir løst om det ikke ligger med konstant belastning.

Dobbelt halvstikk

Dobbelt halvstikk er en mye brukt knute for å feste et tau i noe, for eksempel et tre, en ring eller en ræling.

Knuten trenger man for å kunne feste noe mens det er belastet. Den kan justeres ganske enkelt, er ikke veldig sikker, men veldig anvendelig. Her kan du se hvordan du slår knuten steg for steg.

For deg som vil vite mer:

Flere ganger har det vært debatt om bru over strømmen, som kan erstatte ferja. Men det har blitt med drømmen.

Du kan lese historie om Brua som aldri kom i Årbok for Svelvik 2022