Med dampskipene kom det også rutebåter. Herfra kunne man reise med lokale dampskipsbåten til Oslo, Drammen, Berger, Rødtangen, Holmestrand og Horten.

Mange kan nok fortsatt huske turer med dampskipsbåten «Juno», «Svelvik», «Svan» eller «Holmestrand».

Dampskipsbrygga har vært et viktig trafikk-knutepunkt i Svelvik. Som vi ser av kartet under var mange servicetilbud til befolkningen plassert i nærheten av damskipsbrygga og kirka.

Nr.1 var posthus, nr.2 var telegrafstasjon, nr.4 var kommunelokale, bank og kino, og nr.5 var hotell Victoria.

Det var ikke tilfeldig at det lå et hotell like ved dampskipsbrygga, for her kunne reisende overnatte hvis det var behov.

Dampskipsbrygga og Victoria hotell 1958:

Båter på dampskipsbrygga i senere år:

Begge foto over: Odd Omdal

Den sterke strømmen i leia gjør seilasen med store skip gjennom Svelvikstrømmen krevende. På grunn av strømmen, må sundet stadig mudres opp for å holde dybden dyp nok. Seilingsdybden er i dag 13 meter. Seilingsforholdene er bedret gjennom tidene, men fortsatt er større skip avhengig av losbåter. Med kraftige tauverk, gjerne festet både foran og bak på skipet, sørger de for en trygg gjennomfart/passering.

Drammen havn er største havn for import av biler til Norge, og de anløper som regel Drammen som en av de siste i en rekke av europeiske havner.

Drammen Havn har ønsket at Statnett skal øke høyden på høyspentmastene som går over Svelvikstrømmen med 47 meter, slik at man kan ta imot større skip til Drammen havn.

Det kan være et spektakulært syn når de store båtene går gjennom strømmen!

Store båter er de som er over 150 meter. Her kan du følge med om det er store båter i vente:

Fartøy i vente – Drammen Havn – Ankomst

Briggen “Den Gode Hensigt” ble bygget på Myhres skibsbyggeri, midt i Svelvik sentrum (omtrent der den gamle sentrumsskolen lå).

Foreningen “Den Gode Hensigt” ble startet i 2010, og har lånt navn fra denne skuta.

Foreningen hadde som mål å bidra til et levende Svelvik gjennom historiske, tradisjonelle og nyskapende arrangementer. I tillegg til å skape gode møteplasser inspirert av dugnadsånd, felleskap og entusiasme.

I 10 år, fra 2011, satte Den Gode Hensigt opp sommermusikaler på dampskipsbrygga.  Dette engasjerte flere hundre mennesker. Store kulisser dekket brygga, og seilskuta Christiane var en del av kulissene. Handlingen var fra årene 1807-1814, da Napoleonskrigen herjet, og soldater var innlosjert i Svelvigen for å vokte innseilingen til Drammen.

Mange av sangene fra forestillingene er sånne man går og synger på lenge. En av dem er sangen “Vi bor her i byen ved strømmen”, som noen kaller «den nye Svelviksangen» (tekst og melodi av Christin Grilstad Prøis):

VI BOR HER I BYEN VED STRØMMEN (tekst)

Vi bor her i byen ved strømmen, som folk i århundrede før oss har gjort.

La tankene drive med vinden, lukk øynene, tenk deg om og drøm deg bort.

Fremtiden for byen vår og hva som skjer om hundre år,

et sekel i det store og det hele,

er kun et lite pust i bakken, vent ei med å ta opp jakten

på det det gode liv i denne by.

Vi bor her i byen ved strømmen, som folk i århundrede før oss har gjort.

La tankene drive med vinden, lukk øynene, tenk deg om og drøm deg bort.

Livet det går opp og ned, vi kan ikke gi opp for det,

Nye slekter de vil jo tilkomme.

En fremtid, fager, lys og fin, det ønsker jeg for byen min

Nå er denne dansen vår snart omme.

 Vi bor her i byen ved strømmen, som folk i århundrede før oss har gjort.

 La tankene drive med vinden, lukk øynene, tenk deg om og drøm deg bort.

Tenk deg om og drøm deg bort,

tenk deg om og drøm deg bort (gjentas)

Skisse fra Arkitekt O. S. Pran (2001):

Skisse fra Link Landskap (2015):

Ideen var at området skulle fungere som samlingssted til 17.mai, julemarked, Svelvikdagene, Svelvikspelet o.l., og samtidig være et sted folk vil bruke i hverdagen.

Ideen var å dele området i fire funksjoner; torget, parken, amfiet og brygga.

TORGET: Det historiske krysset mellom Kirkegaten og storgaten defineres som Torget. Torget strekker seg på tvers av Storgaten, fra kirketrappen og frem til handelsgården. Som flate benyttes dette til større arrangementer. Kirketrappen har funksjon som scene og talerstol, Storgaten med sin utvidede bredde har funksjon som plassgulv og markedsplass. Avhengig av publikumtilstrømming utvides torget enkelt i storgatens lengde og ytterligere aktiviteter kan knytte seg på langs Kirkegaten opp til museumsplassen – og ned til brygga.

PARKEN: Parken opprettholdes som en grønn flate og med ytterligere vegetasjon – som en grønn oase i Svelvik sentrum. Trappetrinn og sittekanter skaper nær forbindelse fra torget og flytende overganger mellom forbindelser langs Handelsgården og Viktoriagården sikrer tilgjengelighet for variert bruk av parken.

AMFIET: Amfiet danner overgang mellom parken og brygga. Med utgangspunkt i den eksisterende oppbyggingen, men senket til tre avsatser for å gjenopprette visuell kontakt mellom Torget og Brygga.

BRYGGA: Brygga opparbeides som en helhetlig flate fra Dreggen langs hele kaikanten og inkludert arealet omkring havnevesenets bygg. En tydelig markert kant trukket inn langs kaien gjør det mulig å ta opp høyde for å utjevne helningen fra høyde utgang Dreggen til kaifront. Slik kan uteservering plasseres trinnløst på flaten og utvides mot parken.

Havnevesenets bygg kan oppgraderes til kystledhytte – et ettroms-hotell med vindu mot strømmen. I sammenheng med dette kan det integreres toalett og infrastrukturfasiliteter til bruk ved større arrangementer på brygga og tilknyttet gjestehavnen. Arealet i bakkant kan få plass til ytterligere ett eller to små ettromshotell og være en attraksjon for tilreisende og forbipasserende både til lands og til vanns