Før Jebsen kom til Berger besto stedet av Berger gård og fem husmannsplasser

Det blå huset bak hekken der du står nå, er bygget på den ene husmannsplassen. Husmannsplassen ble kalt Jernbu, nå heter den Hovsveien 1.

Folketellinga fra 1920 viser at det bodde tre personer på husmannsplassen; Tilla Sakariassen som var strykerske, Sofie Sakariassen og Jørgen Sakariassen. Det var vanlig å levere skjorter der, for å stive snippene.

Bildene over er fra ca. 1900, da husmannsplassen ikke var alene på Berger lenger.

Det er spor etter folk som har bodd på Berger siden bronsealderen og det har sikkert vært folk her før det også. 

I 1865 bodde det ikke flere enn rundt 50 mennesker her. Det var gårdene Dyrdal, Brekke og Berger som drev landbruk og skogsdrift.

Det er ikke skrevet så mye om livet på Berger på den tiden, men det vi vet er at den første parafinlampen kom til Berger i 1860, og da bomullsgarnet ble mulig å kjøpe, fikk Anna Berger på Berger gård, to gårdsarbeidere til å ro seg til Moss for å kjøpe dette bomullsgarnet.

På gården Brekke fikk en jente den første kåpen i 1870, som hun kom på skolen i. Kåpen vakte beundring blant de andre barna, som gikk i tradisjonelle klær, som for jenter i den kalde årstiden gjerne bestod av 3 underkjoler og en foret kjole over, med et sjal som ble bundet i kryss og skaut på hodet.

Vi vet også at man røkte pipe på Berger før industrisamfunnet kom. Et sikkert bevis på det er at det er funnet krittpiper på jordet. En krittpipe er en tobakkspipe som er laget av lite jernholdig leire, noe som gjør at den blir hvit under brenning. Krittpipene var de første tobakkspipene som ble tatt i bruk i Europa. Ofte kunne de ha fin dekor, men de som er funnet her har verken dekor eller stempel, og ble derfor kalt «bondepiper». Vi vet ikke akkurat når disse er fra, men krittpipenes storhetstid var fra siste halvdel av 1700-tallet.

Det var også overtro på Berger i gamledager, her som andre steder.

Folk her trodde på huldra. Det gikk historier om henne, og en gang var det en gutt som forsvant. Port het han og bodde på Berger gård. Det ble fortalt at han hadde vært bergtatt av huldra og forsvunnet i 3 dager, og de hadde skutt med sølv for å få ham tilbake.

En annen viktig ting å huske var at barnetøy skulle ikke henge ute over natten, tøyet måtte tas inn før sola gikk ned. Det var også slik at klær ikke måtte sys på en søndag. Overtredelser av disse to gjøremål, ville kunne føre til at barna kunne få svekk (engelsk syke).

Det var flere skikker man kunne gjøre som var tuftet på overtro når det kom til døden. Om en person lå for døden og det trakk ut i tid, kunne en spørre den døende om den hadde noen søndagssydd klær, for det skulle lette dødsprosessen og oppstigingen til himmelen…forhåpentligvis…  En annen skikk var at den som lå for døden ikke skulle være tilknappet eller ha bånd knyttet fast. En mor på Berger med en sønn som lå på det siste, knappet opp skjorten ved arm og halslinningen og sa «Nå må alle bånd løses».

Helbredelsesmetoder og kurer var det også flere av. Det var vanlig at om man hadde skåret seg, forstuet foten eller på annet vis skadet seg, gikk man til noen bestemte eldre folk på Berger. De kunne lese for skaden, eller som vi i dag kanskje ville kalt å heale.

På Berger bodde en som spesielt er nevnt, nemlig gamle Hans Soot. Han døde rundt århundreskiftet. Han hadde opparbeidet seg adskillig ry ved å lese for ormebitt og ellers både det ene og det andre. Hans brukte ulike formularer og gikk for å være litt av en trollmann. Nevnt er en mann som kom til Hans med en forstuet fot. Hans tok fett og smurte på foten og sa «Det vil ta like mange dager fremover som det er dager siden dette hendte, så vil du bli bra.» Mannen ble bra sånn som Hans hadde sagt. 

Det var også helbredelseskurer for husdyr. For eksempel om kua skulle bli syk, kunne man ty til noe som kaltes kromblebit. Da skulle husmoren gå på besøk til nabokona, sette seg med hendene bak på ryggen og bevege fingrene uten å si et ord. Når nabokona skjønte grunnen til besøket, skulle hun legge brødsmuler i hendene som husmoren hadde bak på ryggen. Husmoren kunne så gå hjem og gi brødsmulene til kua som da forhåpentligvis ble bedre.

Oppgaven

Det ble stor aktivitet på Berger da fabrikken kom, og det var veldig mange små butikker. I Hovsveien har det vært flere utsalg, og seks av dem ser du på de gamle bildene under.

Du skal forsøke å kjenne igjen husene i dag, og hvilket husnummer de har. Når du har funnet alle seks husnumrene, legger du dem sammen.

OBS: Husene er nummerert fra husmannsplassen og sydover, det vil si at hus 1 ligger nærmest arbeiderboligene og husmannsplassen.

Svaret skriver du under QR-koden på kartet.

HUS 1: Sigvart Haugland, som hadde røtter fra Arna, drev kolonial i underetasjen på dette huset.

TIPS: dette huset er ganske annerledes i dag (og ligger ganske nær husmannsplassen)

HUS 2: Her drev Hermann Wiese manufakturhandel i underetasjen. Han hadde røtter fra Tyskland, siden faren kom til Berger og ble veverimester ved fabrikken.

HUS 3: Her hadde og drev Hans Martinius Hansen rammeverksted. Han ble kalt Hans Majestet Hansen, og var leder av avholdslosjen Zoar.

HUS 4: Her i “Henricks-huset” bodde Hans og Karoline Henricks, de drev manufakturforretning. OBS: ligger på andre siden av veien enn de andre.

HUS 5: Dette huset kalles Tinngården, etter Tinn Dyrdahl. Broren Jørgen Dyrdahl drev Sande Mineralvandfabrik i kjelleren. De produserte og solgte brus.

HUS 6: Her drev Gunerius Johansen skomakerverksted. Folketellinga viser at han også hadde vært steinarbeider.