Mer om å være tekstilindustri-arbeider på Berger

Arbeiderne på Berger fikk i 1907, visstnok som landets første, sommerferie med full lønn. Riktignok bare 3 dager første året, men det ble snart utvidet til en hel uke.

Det sies at mye av det Jens J. gjorde, gjorde han i det stille. I en tale til hans 90-års dag ble det fortalt at Jens J. under bankkrisen på 1920-tallet, selv satte inn penger slik at Berger sparebank unngikk konkurs, og befolkningens penger ble reddet. Selv for sønnen Jens J. jr. var dette ukjent i nesten 30 år.

I den samme tøffe perioden tok Jens også et annet grep med betydning for arbeiderne. Det forteller dette innlegget fra DT i 1934, underskrevet av «Patriot»:

«Når mange fabrikker i tekstilen stod på grunn av den krise som rammet tekstilen for noen år siden, gikk fabrikkene her ute, Ordrene var ikke mange, tror jeg, det meste ble «kjørt» på lager. Tusener og atter tusener av meter tøi blev lagret. Og det tror jeg ikke var i arbeidsgiverens interesse, men for å ha arbeiderne i beskjeftigelse.»

Bedriften opprettholdt på den måten produksjonen, og Jens beholdt dermed den kompetente arbeidsstokken som han var så avhengig av.

Da industrien vokste frem i Norge, kom også fagforeningene. På Berger var forholdet mellom arbeiderne og eieren Jens J. spesielt godt, og han ble sett på som en patriark – «Bergers far». Den første fagforeningen fra 1919 ble derfor oppløst allerede i 1923, da nesten alle meldte seg ut under storstreiken i 1921 (en av de største arbeidskonfliktene i norsk historie).

I 1935 endret situasjonen seg. Bedriftslederen ved Fossekleven fabrik, Bernt, dør. Fabrikken går med store underskudd og arbeiderne fikk beskjed om lønnskutt og mulig nedleggelse. Dette førte til at Fossekleven Tekstilarbeiderforening ble stiftet 23. mai 1935 (som var sent i norsk sammenheng), med Agnes Simensen som formann. Jens J. ser en mulighet for å gjøre om på driften. Han viser de ansatte sine planer om å slå sammen de to fabrikkene, og en konflikt unngås. Ved fusjoneringen i 1936, mistet 32 av 89 ansatte ved Fossekleven jobben, særlig eldre arbeidere som da fikk pensjon og gratis bolig. Arbeiderne ved Berger fabrik slutter seg da også til fagforeningen.

Agnes Simensen avsluttet 50-årsberetningen slik:

«Vi vil avslutte denne beretningen med å takke hvert av våre medlemmer for innsatsen de har gjort, forbundet for hjelp og støtte, og bedriften for at den tross motgang og dårlige tider har klart å holde hjulene i gang».

Jens J. var en patriark – en avis omtalte ham en gang som Berger-folkets stammehøvding, og han ble ofte omtalt som Bergers far.
På sin 75-års dag i 1933 ble han av en avis omtalt som en adelsmann - ”en arbeidets adelsmann” som visste at rikdom forplikter. Hans plikter var mange, bl.a. var han medlem i styrer og representantskaper i Arne Fabrikker, Yven Papirfabrikk, Den norske remfabrikk, Svelvik Papirfabrikk og rederiet Brusgaard & Kiøsterud. Men det var Berger som sto hans hjerte nærmest. Han påpekte ofte at Berger og Fossekleven fabrikker var i den heldige stilling at de hadde en solid arbeidsstokk som gjennom godt og interessant samarbeid, var med på å bygge opp bedriften. Selv ble han sett på som en streng, men rettferdig arbeidsgiver som stilte vel så store krav til seg selv som til arbeiderne.

Det ble sagt at Jens J. sin dør alltid sto åpen, spesielt for de av arbeiderne som han hadde kjent i lengre tid. På sin 90-års dag sendte han da også en hilsen til alle som fikk medalje for lang og tro tjeneste og takket for et godt og interessert samarbeid i alle de årene han hadde fått arbeide sammen med disse. Det var mange som mottok kongens fortjenestemedalje eller Norges vel’s medalje på Berger, og ble feiret på Berger gård (noen av dem er på bildene under). Det er en unik, tradisjonsrik påskjønnelse som bedriften benyttet for å vise at de verdsatte erfaring og stabilitet. Medaljen står dessuten som et symbol på at bedriften har lykkes med å skape en arbeidsplass som har vært utfordrende og interessant over lang tid. 

Jens J. sin 90-årsdag, 20.september 1948, ble feiret med en storslått fest i fabrikken, hvor alle ansatte med ektefeller var invitert.

Her ble det sagt mye flott om og til fabrikkeieren:

Joy Bullen (ansatt i fabrikken og ordfører i Strømm kommune): «Bergers befolkning har ikke hatt behov for kommunens støtte takket være Jebsen.»

Sokneprest Nils Frøisland: «Å komme til Berger er som å komme til en stor familie, med fabrikkeier Jebsen som en god far for dem alle – en personlighet som det har vært en lykke å få treffe.»

Tre dager etter 90-års feiringen skriver Jens J. jr. brev til datteren Magnhild, for å fortelle om feiringen. Her er utdrag fra brevet:

«Ja nu begynner bølgene å legge sig efter festlighetene den 20de. Det var alle tiders, og det ble en stormende suksess. I fabrikken gikk det hett for sig den siste uken. En av de nyoppussede salene blev ryddet og fiffet opp og dekorert. Haug var knakende flink. Laget små motiver i rødt på veggene for å bryte de store flatene. Dekorerte med høstløv og med Per Lunds maleri av far med årstallene 1858-1948.»

Maleriet ble gitt i gave til Jens J. fra de ansatte.

«Podium for musikken, garderobe og kjøkken. Gunvor stod for arrangementet, og det var litt av et arbeide, med Jens Peter, Weman og Flakstad som medhjelpere.

Bare det å skaffe kokekar og spisestell til 350. Vi fikk lånt rundt omkring i forretningene

En ku blev slaktet på Gården, og Jane satt i gang med å steke 2000 kjøttkaker. Menuen var kjøttkaker og is (fra Drammen). 2000 poteter skulde skrelles og kokes, foruten en masse grønnsaker. Og da bordene var dekket søndag var salen et syn, den kunde måle sig med hvilken som helst festsal, den som ellers brukes som nupperi.»

«Det begynte altså på gården om eftermiddagen med mottagelse av funksjonærene og de 17 arbeidere som vil få medaljer for lang og tro tjeneste. Champagne, snitter og kaker. Dette var altså Agnes’s arrangement som vi ikke hadde noe med. Det var meget vellykket med hornmusikk osv.

Kl. 7.30 begynte vår fest i fabrikken for alle arbeiderne og funksjonærene med koner. Vi var 353 til bords og det blev altså en stormsuksess. Folk snakker ikke om annet. Det var en stemning og et så hyggelig samvær som ikke er til å beskrive. Og av de 353 var et ikke en som skeiet ut, og det er enestående i en så stor forsamling. Men hver eneste en var gått inn for at dette skulde bli en virkelig verdig fest.»