Mer om goder for tekstilindustriarbeiderne

Måten Berger som industrisamfunn er bygget opp, gjenspeiler den engelske modellen factory towns/mill towns eller fabrikksamfunn på norsk. Det var en sentral del av den britiske industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Bedriftseierne, ofte kalt "mill owners" eller "industrialists", bygde fabrikker i tidligere ubebodde områder, typisk ved elver for vannkraft, og etablerte hele samfunn rundt dem. Dette skapte et hierarkisk system hvor fabrikkeieren ofte fungerte som en paternalistisk leder over arbeidernes liv.

I England ble disse ofte drevet med hard og diktatorisk hånd, men på Berger var det ikke slik.

Det ble sagt om Jens J. at han var ingen spekulant eller profittjeger, men at han var en humanist som ville skape et trygt samfunn, hindre nød og trygge alderdommen for sine arbeidere. Selvfølgelig gjorde han ikke dette for kun å drive veldedighet – han visste at dersom arbeiderne hadde det godt og kjente sitt ansvar, ville de også yte sitt beste for fellesskapet.

Jens J. bygde boliger til funksjonærene og arbeiderne. Arbeiderboligene ble bygget som i Ytre Arna, typiske Vestlandshus. De to første arbeiderboligene var Nedre gate 1 og 3. Boligen nærmest torvet (nr. 1) ble kalt «Hurrabeisen», der bodde guttene. Den andre boligen (nr.3) ble kalt «Stortingssalen», og der bodde jentene.  Her bodde de i oppstarten av fabrikken, for at produksjonen skulle komme raskt i gang.

På denne tiden var det vanlig med store hus for flere familier, men Jens J. brøt med dette systemet og bygde mindre hus for 2-4 familier. Arbeiderboligene ble innredet slik at hver familie hadde egen inngang, eget uthus og hage. Det ble bygget til sammen 32 arbeiderboliger.

Under byggingen sørget Jens J. for at det ble delt ut maling, verktøy og utstyr slik at de som skulle flytte inn kunne hjelpe til og fremskynde ferdigstillelsen. Alle boligene hadde derfor brune gulv, rosa vegger, og blått kjøkken.​ Tidlig på 1900-tallet la fabrikken inn strøm til ett lyspunkt i hver leilighet i arbeiderboligene. Når fabrikken sluttet for dagen, ble strømmen slått over fra fabrikken til leilighetene. Da slapp man oljelamper og stearinlys.

Husleien var en del av lønningen, og i mer enn 60 år bekostet fabrikkene vedlikeholdet av boligene.

Jens J. bygde skole. Berger skole ble startet i 1885, med egen lærer betalt av Jens J. Læreren fikk egen lærerbolig ved siden av skolen.

Jens J. bygde sykehus – eller sykestue (midt på bildet, ved vannet) tidlig på 1900-tallet. Det fungerte som Bergers sykehus i lang tid. Bygdas innbyggere ble behandlet for blant annet tuberkulose og skarlagensfeber. Det var viktig å holde arbeiderne friske, og kunne behandle dem raskt. På den tiden var det lang vei til nærmeste sykehus.

På 1940-tallet startet Berger husmorlag helsestasjon her, som var blant Norges første.

Som tidligere nevnt bygget også Jens J. Berger kirke i 1895, og Agnes og Jens bygget Strømm gamlehjem i 1919.

Avisen Fremtiden skrev, i september 1935:

«Folk blir født i Jebsens boliger, døpt i hans kirke, går på skolen som er bygget og grunnlagt og i sin tid også drevet av Jebsens, senere arbeider de enten i Jebsens bedrifter eller store gårdsbruk, for så, når alderdommen kommer, å bo på Jebsens gamlehjem og til slutt å ligge på Jebsens kirkegård, og slik fortsetter kretsløpet.»