Parken
Om foreningslivet
Det ble tidlig et rikt foreningsliv på Berger. Jens var en viktig bidragsyter, og la til rette for at arbeiderne og barna skulle ha en meningsfull og oppbyggelig fritid.
Arbeiderne, som kom fra både England, Tyskland, Sverige, Danmark og Ytre Arna tok med seg egne tradisjoner, så mangfoldet ble stort.
Berger turnforening startet opp i 1889. I mangel av lokale, ble det bare drevet sommerøvelser, og turnapparater ble satt opp her i Parken. Her var det også en musikkhytte, for Berger musikkorps.
Oppgave
I Parken står det store, gamle og flotte furutrær.
Bokstaven du skal finne, gjemmer seg på en av disse furuene, i området der streken på kartet peker.
Mer om foreningslivet
Noen av de tidlige foreningene og lagene på Berger:
Berger Musikkorps (1884): Stiftet av arbeidere fra Ytre Arna. Jens J. holdt korpset med instrumenter og lønnet dirigent. I 1885 sørget han for at det ble bygget en musikkhytte til øvingslokale for korpset.
Fabrikkeier Jebsen var meget generøs når det gjaldt å støtte de lokale musikkorps. Som Ludvig Th. Berger sa i sin prolog fra Berger Musikkorps 70-års jubileum: «Jebsen sa engang: Kjøp hva de trenger – reis inn du – sende regning til meg - du fullmakt har - jeg stoler på deg.»
Berger skytterlag (1886): Det var arbeidere fra Ytre Arna som tok sporten med seg til Berger. Skytterhuset sto ved Hovsmyra med skytebane mot Borjern. Det var bare to hold, 100 alen og 200 alen. Det står å lese i Strømms Historie at "der også var en keglebane, og da en gårdbruker like ved hadde ølrett, var det ganske livlig på banen søndags ettermiddagene".
Indremisjonen (1886): ble startet av arbeidere fra Vestlandet. Det var en aktiv forening, og i 1892 ble det holdt ikke mindre enn 120 møter. Savnet av eget hus gjorde at Jens J. bygget et bedehus, som ble innviet i 1896. Bedehuset er nabo til Parken (mot syd), og er i dag privat bolig.
AvholdslosjenZoar (1890-årene): Grunnlegger og primus motor var avholdsforkjemper og maleren H.M. Hansen, som ble kalt "Hans Majestet Hansen" på folkemunne.
Berger Ynglingeforening (1888): ble startet av fabrikkeier Jens J. med formål om å skaffe medlemmene lærerik og god underholdning og å arrangere foredrag og diskusjoner. Foreningen var en forløper til Foreningen Samhold (1905). Allerede i 1906 ble de reist et forsamlingslokale på 15 x 8m med støtte fra Jens J. I 1913 begynte man kinodrift i forsamlingslokalet. Foreningen ytet i mange år støtte til syke og trengende på Berger. Etter hvert ble Samhold et samlingssted for flere foreninger, og var et naturlig lokale for de fleste arrangementer som konserter, bryllupsfester, dansetilstelninger, revyer, basarer og danseskole.
Betania (1896): ble et tilholdssted "for all fri forkynnelse når denne var forankret i Guds ord", og startet av arbeidere fra Vestlandet. Bygget er i dag privat bolig (Bergerbukta 27)
Berger Idrettslag (1895): Idrettslaget ble stiftet som en skiklubb under navnet ”Trysilknut”, og lagets opprinnelige formål var å virke for ski-idrettens fremme og for et godt samhold på stedet. Fabrikkeier Jebsen forsto tidlig betydningen av at ungdom blir beskjeftiget i fritiden gjennom idretten, derfor sa han til idrettslagets ledere, da de ville anlegge fotballbane og skibakke: «Ta den plass dere trenger.»
Fra Svelviksposten: «Helt fra 1890-årene var det en fast regel at vi kunne gå til Berger gård og hente en førstepremie til skirenn for småguttene. Det var fru Jebsen som med denne premie, et par ski, kastet glans over premieutdelingen.»
Sommeren 1907 begynte Ludvig Th. Berger og en engelsk montør ved fabrikken å instruere interesserte Bergergutter i "fodbold" eller "fodboldspild" som det ble kalt dengang. Treningen foregikk på Blindsand. Da området på Blindsand var dårlig egnet for både trening og kamper, henvendte Ludvig Th. Berger seg i 1909 til fabrikkeier Jens J. (fra Svelviksposten); «Jeg tok da mot til meg og gikk inn på kontoret og spurte om vi kunne anlegge en bane på den nåværende tomt. Jeg fikk straks et imøtekommende svar. Han spurte: «Hvor meget trenger de da, Ludvig?» Jeg mente noe som 90x48 m. «Jo, det går nok an», sa han, «guttene må jo ha et sted å more seg så slipper de å løpe gatelangs og gjøre skøyerstreker.». Siden er jo banen, med direktør Jebsens tillatelse utvidet betraktelig til gressbane og en liten treningsbane, og interessen er på topp, til nytte og hygge for stedet.”
Fra Svelviksposten: “I fabrikkeier Jebsen hadde Berger Idrettslag sin høye beskytter, og hans interesse for guttene var enestående. Så lenge han orket, var han til stede på alle fotballkamper og hans nærvær ansporet spillerne til å yte sitt beste.»
Berger Sangforening (1902): Initiativtaker var Jørgen Dyrdahl senior. som også var korets dirigent. Sangforeningen gikk en periode under navnet Bergers blandede kor.
Berger Mandskor (1906): Jørgen Røed var initiativtaker og korets første dirigent.
Her er Berger blandakor i 1924:
Andre foreninger:
Fossekleven Musikkorps 1894
Berger skoles barneforening 1917
Berger Kvinnemisjon 1900
Berger hjelpeforening 1920