Kastanjealleen

Om Agnes Jebsen

Stien langs kastanjealleen du står ved nå, er den gamle veien til Berger gård. Trolig hadde Agnes en finger med i spillet når denne kastanjealleen ble plantet. Hun var svært interessert i hage og beplantning.

Agnes (1858-1927) var født Tofte, og var fra Ugstad gård på Hurum. Det var hennes besteforeldre Jens hadde kjøpt Berger gård av.

Agnes tok seg av det meste ved oppdragelsen av barna, og hadde ansvaret for gården. Hun styrte hele gården og alle som jobbet der. Hun var ansvarlig for kjøkkenfunksjonene, sto for innkjøp, tok imot besøk og var vertinne i selskaper og for fabrikkens gjester. Hun ble omtalt som driftig, nøye og streng, men også gjestfri, hjelpsom og hjertevarm. Hun var sosialt engasjert, og særlig opptatt av de som ikke hadde det så greit.

Oppgave

Løs rebusen under, og gå til riktig kastanjetre. Der finner du noe.

Åpne den, og det du finner inni vil gi deg svaret på oppgaven. Svaret er den midterste bokstaven i det Jebsen kjøpte 2 kilo av.

Mer om Agnes

Fra sin oppvekst på Hurum hadde nok Agnes lært mye om gårdsdrift og storhusholdning, noe som var verdifull kunnskap når hun skulle ha mye ansvar på Berger gård.

Gården hadde en stor frukthage som gårdsbestyrer Hans Godt hadde ansvaret for. Den var nok veldrevet og fin, siden Godt gjennom flere år, og på mange utstillinger, vant premier for eplene. Agnes hadde tydeligvis også interesse og talent for epledyrkingen, da hun også vant 1.premie for samling av frukt:

Som nevnt hadde Agnes ansvaret for at alt av mat og husgeråd var på plass. Hun handlet inn varer for lengre perioder av gangen. Da reiste hun til Syvertsen i Storgata i Drammen eller til Jensen eller Bergkvist på Egertorget i Oslo.

Frøken Agnes skriver om turene:

«Det tok sin tid. Mor ble plassert på en stol ved disken og bestilte varer engros. Far ordnet med vin og brennevin. Det hele ble sendt pr båten Juno, og hentet av Lars og Allik på brygga.»

Alle skulle ha mat og drikke og det var et stort forråd å fylle. Mat og drikke måtte konserveres, tørkes, brygges, saftes og syltes slik at det var nok.

Det var mange som besøkte gården både for kortere og lengre tid. Ofte var det viktige personer, gjerne fra høyere sosiale lag. Huset var derfor rikelig utstyrt med porselen, sølvtøy, krystallglass, karafler, lintøy, damaskduker og kniplinger.

Agnes hadde ansvaret for alle selskapene og høytidene på gården, og vi kan vel tenke oss at julen krevde sitt. Frøken Agnes skriver:

«Jula står for meg i min barndom som høydepunktet av fest og spenning – helt fra juleslakta i begynnelsen av desember, og som var både en kilde til sorg og glede. Det at en skulle ta livet av en ku, en kalv og to griser var mer enn en kunne holde ut.»

«Da det var vel over, gikk alt sin vante gang – med stor aktivitet overalt i kjøkken og bryggerhus og stabbur. Med kjøtt og mat over alle grenser, til stabburet var fullt av baljer med saltet kjøtt og flesk, skinker hengende under taket, krukker og baljer med kjøttkaker og pølser i fettbund, blodpølser, klubb, saltpølser osv. – mat for minst ett år. Og så neste etappe i juleforberedelsene; baking av brød, julekake og kaker i alle former og fasonger – stekt i ovnen, i smult – lagt i bokser i gangskap og på kleskammerset, hvor også en av de store, gamle kistene var stappfulle av sukker, kokesjokolade – ja, mange andre ting. På kleskammerset sto også alltid en sekk full av rå kaffe, og en sekk med syltesukker.»

«I kjelleren hadde vi hver jul og hver sommer ett stort fat med pottøl, som selv vi barn fikk drikke, så det kunne ikke ha vært særlig sterkt. Det ble tappet i spann til slåttekarene om sommeren. Det var mørkt, skummende, godt og kjellerkaldt. I kjelleren hadde vi alltid stående en avskjæring med 25 kilo godt husholdningssmør, en kiste med hjemmebakte brød – og innerst vinkjelleren, låst med hengelås. Vinkjelleren var alltid full med allslags vin og brennevin.»

Agnes hadde stor omsorg for de som ikke hadde det så greit på Berger; «Hver julekveld formiddag pakket vi julepakker med frukt og godter, og dro rundt til barnerike familier – og til enkelte av husmennene. De fikk også som regel en flaske punch.»