Berger gård
Om livet på Berger gård
På Berger gård bodde Agnes og Jens J. med sine seks barn og mange arbeidsfolk. De hadde stadig besøk av familie og venner, i tillegg til de som gjestet fabrikken. Hus og hage var staselig og velstelt, og her var det mye aktivitet og liv.
Film fra 1924:
Oppgave
Gå inn i gårdsbutikken. Finn glansbildet. I nærheten av dette finner du et skrin med fugler på. Kanskje hadde frøken Agnes et slikt?
Legg gjenstandene i skrinet forsiktig på brettet, som skrinet står på.
For å komme frem til svaret, legger du følgende ting tilbake i skrinet:
det de pyntet seg me
portemonéen
det som vokser på trær
det som lever i vann
det med to hull i
det som tilhører håndarbeid
det som er søtt
det som tilhører kinasjakk
lille Anna
det som er laget av papir
Tingen som er igjen, gir deg svaret på oppgaven. Svaret er første bokstaven i tingen.
Mer om livet på Berger gård
Bli ikke forvirret, men flere i familien Jebsen har sammen navn.
På bildet ser du Agnes og Jens sine barn, fra venstre: Agnes (heretter kalt frøken Agnes), Elisa, Jens J. jr. (junior), Bernt, Jørg (bak) og Bertha
Frøken Agnes skriver om Berger gård (tekst i kursiv):
«Berger gård var et stort, gammelt tømmerhus i tre etasjer tilbygget verandaen med «Bukseblonder» mot hagen og sjøen. Mor fikk far til å sette opp en pretensiøs søileveranda mot gården. Søilene var hule og råtnet etterånden, så den ble revet med tiden.»
«Gården hadde 40-50 melkekyr, 5 hester, 2 griser og høns. Det var sveiser som stelte dyra i fjøset, gårdsgutt stelte hestene. Gårdsbestyreren styrte bruket suverent.
Vi hadde mange «tjenere»; husjomfru, stuepike, mellempike og kokke som stelte og laget mat til gårdsgutt og visegutt. De spiste i bryggerhuset, en bygning ved siden. Den hadde et stort rum til storvask og slakt med bryggepanne, bøkekar, stor stekeovn til brød, slaktebenk og et langbord hvor gårdsarbeiderne spiste.»
«Rundt gårdsplassen lønnetrær, ned mot fabrikken lønnealle. Stor frukthage med gamle, ekte gravensten, pærer, plommer, moreller – ett særlig stort tre med små, søte sorte bær, med grener helt til bakken og toppen helt mot himmelen, til glede for alle slags fugler. Kirsebær, stikkelsbær, bringebær, rips, syriner, to lysthus av trær, to tujaer, to hengeasker og et stort tre midt i blomsterhagen – tror det het «May» på engelsk, med masser av røde blomster i klaser. En blodbøk plantet av min far utenfor lekestua. Den fikk lov til å leve. Ellers ryddet min mor de fleste trær. Hun ville bare ha blomster i bed overalt.»
Hagen ble gjort om til en prydhage som ble kalt «Den engelske Hage» Her var det grusganger, parterrer (lave dekorative og innrammede bed), eksotiske vekster, vakre prydbusker, fontene og lysthus.
«Om somrene var Berger gård full av gjester: fettere og kusiner var selvskrevne i alle ferier – bestefar og bestemor fra Bergen, annenhver sommer hos oss og annenhver hos onkel Jørg og tante Magda i Fossekleven. Ofte andre gamle tanter fra Berger også.
Innimellom hadde vi besøk av mange underlige mennesker: misjonærer, emisærer. Husker spesielt en misjonærfamilie med 7 barn, som bodde hos oss flere dager (tror han het Titlestad?) Foredragsholdere fra noe som het Folkeakademiet, tror jeg. Skuespillere bl.a. Hauk Aabel med frue, Stormoen. Og så talløse handelsreisende fra England og Tyskland som kom til middag. Det var mennesker av alle slag, som jo gjorde livet litt fargerikt og interessant - og ikke å glemme; onkel Bechschöft og tante Harriet fra København…..Av og til om sommerkveldene var de voksne med og lekte. Det var «Tyven, tyven», «Siste par ut» osv. Og så spilte vi krokket på gårdsplassen.»
«Høst og vinterkveldene tendte vi parafinlamper rundt om i storstua. 2 store på ekebordet midt i stua. Far leste høit, guttene drev med løvsag, mor og vi jentene broderte eller strikket. En tid var jeg ivrig med å brenne og male på tre.
Det var underholdningen vår, og den var sannelig ikke dårlig. Det fantes jo ikke radio, TV – ikke engang grammofon. Hos onkel Jørg hadde de en «aristan» som vi sveivet som en lirekasse, og det var storveis. Vi danset etter den.»
