Fossekleiva

Om Jens J. Jebsen

Nå står du ved bysten av fabrikkeier Jens J. Jebsen (1858-1952). Han som grunnla Bergersamfunnet på slutten av 1800-tallet.

Jens J. var 21 år, nyutdannet, uredd og ambisiøs da han kom til Berger i 1879. Han kunne flere språk og hadde stort nettverk på grunn av studier i Sveits, praksis i flere land og familie i England, Danmark og Tyskland.

Han hentet inspirasjon og god faglig støtte fra faren og onkler, som hadde startet tekstilfabrikker i Ytre Arna utenfor Bergen. Faren bidro også økonomisk. Jens J. var arbeidsom og hadde et humanistisk livssyn. Med det utgangspunktet startet han industrieventyret på Berger.

Oppgave:

Bysten av Jens J. Jebsen er laget av billedhugger Marit Wiklund i 2006, i forbindelse med at det var 125 år siden Jens J. kom til Berger. Marit Wiklund har forresten atelier i 2.etasje i bygget nærmest bysten.

Let etter noe bittelite, i nærheten av bysten, som inneholder en bokstav. Bokstaven er svaret på oppgaven.

Mer om Jens J. Jebsen

Jens J. ble født i Bergen 20. september 1858, og vokste opp med moren Eliza, faren Jürg og broren Jørg. Søsteren Marie døde som barn.  

I boka «Slekten Jebsen» kan vi lese at faren Jürg kom fra Broager, syd i Danmark, til Bergen, slik som sine brødre Peter og Johan. Brødrene startet tekstilindustri i Ytre Arna, i Haus kommune. Liksom sine brødre utmerket Jürg seg ved sin kolossale arbeidskraft, han var utholdende og full av initiativ.

Sitat: «Av folketellingen for Haus i 1865 ser vi at Jürgs husstand foruten ham selv, hans hustru Eliza og de tre barnene Maria, Jens Johannes og Jørg også bestod av lærerinnen Barbara Albertine Hambro, to tjenestepiker, to kontorister, en bleker og en maskinmester. Dette viser at også han fulgte den hjemlige tradisjon å ha bedriftens ansatte i sin egen husstand. Det er derfor naturlig at brødrene Jebsen, både i Arna, Dale og på Berger sørget for å bygge boliger for arbeiderne slik at disse fikk fritt hus og mat også når de ble for mange til å ha i sin egen bolig. Boligene var ikke kaserner som var vanlig i den tiden, men ordentlige hus, gjerne med hage og utsikt.»

Jürg ledet ullvarefabrikken i Arna til 1883, og bodde deretter en tid i Bergen før han bodde tidvis i Bergen og tidvis på Berger, hvor han bisto sine sønner Jens J. og Jørg, som begge etablerte seg med fabrikker på Berger. Faren var deleier, rådgiver og passiv deltaker.

Jürg (stående) sammen med brødrene Johan og Peter:

Moren Eliza (f. Laycock) kom fra Oldham i Yorkshire. Hun var smart, kvikk, eventyrlysten og full av liv. Som 12-åring vant hun en skolepris for sin dyktighet. Eliza var også en vakker ung kvinne med lyst hår og blå øyne og hun fanget mang en ung manns oppmerksomhet. Det var på en reise til Leeds for å kjøpe maskiner, at Jürg møtte Eliza gjennom en venn. Jürg var også populær og han var ofte å se sammen med venner på puber hvor de drakk lokalt brygget øl og røkte langpipe. Eliza og Jürg giftet seg i 1856 og flyttet til Arna ved Bergen.

Jens J. tok sin maskiningeniørutdannelse ved Polytechnikum (Teknisk fagskole) i Zürich i Sveits, og fikk praksis gjennom arbeid ved forskjellige fabrikker i utlandet.

Vinteren 1879, på slutten av studiet, var Jens J. og faren på vei mot Christiania, fordi de ønsket at Jens J. skulle starte tekstilproduksjon nærmere det svenske markedet.

På veien måtte de overnatte, og det tilfeldigvis på Berger. Berger gård var til salgs, med vannrettigheter. Dette passet utmerket, og da Jens J. kom tilbake med diplomet i hånden, hadde hans far kjøpt Berger til ham.

Berger besto den gang av Berger gård og fem husmannsplasser, og Jens J. måtte derfor bygge opp et helt industrisamfunn fra bunnen av.

På et gammelt kart fra 1849 planla han hvordan Berger skulle se ut.
Med rød blyant tegnet han inn fabrikken, arbeiderboliger, funksjonærboliger, skole, kirke og sykestue – det som måtte til for at et samfunn skulle fungere.

Under studietiden i Zürich møtte Jens J. et liberalt og nytenkende miljø, hvor demokrati, kvinners rettigheter og ikke minst arbeidernes vilkår, ble diskutert. Dette har nok påvirket ham i planleggingen av Berger som industrisamfunn.

Jens J. startet med å bygge veier og brygge, for å få frem bygningsmaterialer og maskiner, og deretter sto fabrikken og andre bygninger for tur.

Gjennom sitt store nettverk hentet han solid ekspertise og annen arbeidskraft fra fjern og nær. Materialer fantes lokalt; granitt til grunnmurer fra Berger og murstein fra Selvik.

Allerede etter to år, i 1881, var produksjonen ved Berger fabrik (i dag kalt Nedre fabrikk) i gang.

Fabrikken var et kostbart anlegg, til ca. 3/4 million kroner. I dag tilsvarer det rundt 70 millioner kroner.

I 1887 ble det anlagt et lite elektrisk kraftverk for lys til fabrikkene.

I 1889 ble Fossekleven  fabrik grunnlagt av Jens J. sin yngre bror, Jørg, også med støtte fra deres far Jürg. Fabrikkene eksporterte ca. 60% av produksjonen til Sverige, men da mellomriksloven ble opphevet i 1897, ble tollen forhøyet, og det svenske markedet stengt. Jørg flyttet da til Sverige, og startet Partille Yllefabrikk i 1898, for å kunne fortsette å produsere for det svenske markedet.

Da faren Jürg dør i 1901 overtar Jens J. og Jørg eierskapet for hver sin fabrikk. Da har Jørg nesten akkurat bygget Partille Yllefabrikk og selger derfor Fossekleven Fabrik til sin bror Jens J. Begge fabrikker ble drevet som selvstendige enheter.

I 1913 ble Jens J. sin sønn Jens J. jr. daglig leder av Berger fabrik, og i 1923 overtok han bedriften og ble administrerende direktør. Jens J. sin yngste sønn Bernt ble ansatt som bestyrer for Fossekleven fabrik i 1922, og driver den til han dør i 1935. Da slås fabrikkene sammen, og drives videre av Jens J. jr.

I tillegg til tekstilindustri opprettet Jens J. også et rederi med rutebåter som Juno og Svelvik. Disse gikk i trafikk mellom Berger, Holmestrand, Oslo og Drammen.

Jens J. var velstående, og som fabrikkeier hadde han høy status i samfunnet. Han ble som oftest observert med hatt, lorgnett (briller uten stenger) og pipe.

I 1927 mottok han St. Olavs orden for «Samfundsganglig virksomhet innen sin kommune»

Jens giftet seg senere med Agnes Tofte fra Ugstad gård på Hurum. Henne får du høre mer om senere.