Å samle på frimerker var populært!

Særlig blant gutta. Brødrene mine hadde en fin frimerkesamling, og samlet mest på de med bilde av kongene eller riksvåpenet på. De byttet, sorterte, og satte dem i album.

Jeg hadde en brevvenninne fra Brande i Danmark, og når jeg fikk brev fra henne var de raske om å ville ha frimerket! Men vi hadde alle lært at det ikke var lov å lese andres brev, så de måtte vente tålmodig til at jeg hadde lest brevet – gjerne flere ganger… Det var flere som brevvekslet med jenter fra Brande. Grunnen til det var at Berger og Brande var vennskapssteder, og vi fikk kontakter gjennom guttelaget i fotball, som besøkte Berger annethvert år.

Vi som bodde på øvre Berger hentet posten selv, på postkontoret hos Margit. Vi kalte henne bare for «Margit på Posten». Det var kanskje ikke så rart, for hun jobbet i posten i over 40 år! Her er Margit og postkontoret:

Det var stas å få brev, selv om det kunne ta lang tid før man fikk svar. Enda verre var det for de som jobba på sjøen – det kunne ta flere måneder før de fikk brev, men da var det skikkelig glede! Stein dro på sjøen som 14-åring (!), og fikk dette brevet fra Jørgen i 1965:

Med Bergeråsen kom det mange innbyggere på Berger, og dermed også mer post. Så da Gunnar og jeg flytta på Bergeråsen i 1971 fikk vi postkassestativ, og Berger fikk sin første landpostrute. Magna Pedersen ble Bergers første landpostbud, og utførte alle posttjenester fra bil.

Her er de begge, Margit og Magna, ved nytt postkassestativ i Sandvika sommeren 1971:

Da Posten truet med å legge ned postkontoret, våknet dugnadsånden på Berger! Postkontoret var en viktig institusjon! I januar 1995 kunne man stolt åpne det enste posthuset her i landet som ble bygget på dugnad, og med private midler, da de fleste husstandene hadde bidratt med aksjekapital.

Men 1. september 1999 var det kroken på døra, og postkontoret ble historie. Bergers befolkning ble sittende med skjegget i postkassa….

Før trengte du ikke å gå langt for å poste et brev, for det hang røde postkasser på mange postkassestativ. I dag er nærmeste røde postkasse i Svelvik.

Oppgave:

Svaret på denne oppgaven er et ord.

Oppgaven finner du i et brev i postkassa som henger sammen med to andre postkasser på et grønt pumpehus (se ringen på kartet). Postkassa har ikke navn, men et posthorn og ordet “Post” i fronten.

Før ble vi oppdratt til ikke å lese andres brev, men det får du lov til her! Det er flere brev og kort i postkassa, og du kan lese alle sammen!

Ordet, som består av 6 bokstaver, finner du ved å sette sammen første bokstav i hvert avsnitt i brevet som er adressert til til Gerd og Johan Andersen.

Hvis du lurer på hvem disse “brevvennene” var, kan du se det i slektstavla under (personene er fiktive, men fortellingene er virkelige):

Har du også fått lyst til å sende et kort etter å ha lest disse?

I Fossekleiva kan du få et gratis postkort som du kan skrive og poste på vårt pop-up-postkontor der, og du kan være sikker på at mottakeren blir både glad og overrasket over å få en hilsen fra deg!