Da jeg var liten lurte jeg veldig på hva som var inni dette huset.

Jeg så aldri noen folk der, og syntes egentlig det var litt skummelt. Etter hvert fikk jeg vite at det var en telefonsentral, og at den var automatisk. Den kom allerede i 1934. Slik ser den ut inni i dag (de to øverste bildene er fra Telenor Kulturarv):

Vi hadde en telefonsentral til på Berger før det også. Den lå borterst i Hovsveien, og der jobbet Anna Mikkelsen. Den telefonsentralen var gammel, og ikke automatisk, så Anna måtte putte en plugg i veggen for å koble folk sammen. Overgangen til automatisk telefonsentral var tydeligvis stor, for det ble laget en egen bruksanvisning for hvordan man skulle ringe med bruk av nummerskive.

Barnebarna mine fant en telefon på loftet, og de skjønte heller ikke hvordan de skulle ringe med bruk av nummerskive. Jammen har tidene forandret seg! Tenk alt som har skjedd med telefonen siden jeg var liten!

Den første telefonen jeg fikk prøve hadde ikke nummerskive en gang. Etter hvert ble de mer og mer moderne, de kom i flere farger og fasonger. Selv OL i 1994 hadde egen telefon!

Vi hadde ikke telefon hjemme da jeg vokste opp, men pleide å få låne telefon i fabrikken hver jul, den var svart med merket til Telegrafverket foran husker jeg. Vi ringte til bestemor og bestefar i Sigdal, for å ønske dem god jul. Det var koselig!

Da NN og jeg var nygifte og kjøpte hus på Bergeråsen, bestilte vi telefon(nummer). Det var lang ventetid for slikt! Men vi var heldige, for det ble satt opp en telefonkiosk på nedre felt, og den kunne vi ringe fra. Siden mange av de som kom til Bergeråsen hadde flyttet langt fra slektningene, var det stadig kø utenfor telefonkiosken. Og enkelte var så pratsomme, at vi måtte vente lenge før det var vår tur. Ungdommene pleide å teste hvor mange de kunne få plass til i telefonkiosken…

Foto: Nina Bratland (bildet er ikke fra Berger)

Da vi endelig fikk telefonen, etter omtrent et års ventetid, var den grønn og med tastatur. Det var stort! Da begynte naboene å komme til oss for å låne den når de skulle ringe. Det var billigst å ringe etter kl.16.30, men allikevel kostet det 3 kroner per minutt, så samtalene ble ikke så lange.

Tenk i dag har vi med oss telefonen overalt, og kan både ringe, sende meldinger, bilder og mye mer!

Jeg husker den første mobiltelefonen. Det var hun som kjørte drosje som hadde skaffet seg den. Den veide 3 kilo og kostet 25.000 kroner, og var en liten revolusjon på den tiden!

Jeg fikk min første mobiltelefon først på 1990-tallet. Tenk å kunne sende melding på telefon! Det var gratis å sende, men man kunne skrive maksimalt 160 tegn per melding. Etter hvert tok  teleselskapene 2 kroner melding, og da begynte vi å bruke forkortelser. For eksempel OXO = også, LOL = ler høyt (laughing out loud), ASAP = så fort som mulig (as soon as possible), QLT = kult, JG = jeg, D = det, R = er, GID = glad i deg.

Og jeg som egentlig ikke synes at det er så lenge siden….

Oppgave:

Svaret på oppgaven er 4 bokstaver/et ord.

På høyre side av telefonsentralen (mot buskene) finner du en snor. Oppunder taket henger en pose som du kan heise ned ved å trekke i snora.

Ved hjelp av det som ligger oppi, skal du kunne løse oppgaven – finn ordet: 555-2-7777-7777